Snart sendes neste utgave av telefonkatalogen ut til alle som ikke har reservert seg mot å få den. Fristen for å reservere seg i denne omgang er onsdag 19.november. Alle kan reservere seg ved å fylle ut et enkelt skjema på nett. Naturvernforbundet har samlet linker til reservasjonssidene for Telefonkatalogen og Ditt Distrikt her: www.naturvern.no/katalogstopp
I dag avsluttes valget på nytt studentparlament ved Høgskolen i Oslo og jeg har stilt til valg.
Tidligere valg har slitt med dårlig oppslutning, og jeg tviler dessverre på at dette valget kommer til å gjøre det noe særlig bedre. Det er veldig synd, for jeg mener elevdemokratiet er utrolig viktig og burde engasjere alle studenter! Problemet blir som regel bortforklart med at studentene bare ikke gidder, at de er late, uengasjerte, osv... I den grad det er riktig er det i så fall et symptom og ikke en årsak. Jeg har en klar oppfatning av hva som er hovedårsak. Få eller ingen vet hva de stemmer på eller hva kandidatene står for og det blir ikke lagt noe til rette for at kandidatene skal få kommunisert ut det de har å si og det de står for. De som stemmer gjør det stort sett enten fordi de kjenner en av kandidatene eller for å få en vaffel på valgstand.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke noen stor motivasjon for å stille. Studiet mitt er ganske tidkrevende og jeg har nok ting å engasjere meg i på fritiden. Motivasjonen kom da jeg fant sammen med andre meningsfeller, og vi bestemte oss rett før fristen for å stille til valg. Det var en mye lettere avgjørelse når vi nå visste at vi ikke kom til å stå alene. Vi kalte oss "Rød liste" og vi skrev en felles plattform med saker vi brenner for og som vi ønsker å få gjennomført i kommende periode. Vi ønsket å nå ut til studentene med det vi hadde på hjertet, men vi hadde dessverre liten tid å gjøre det på. Eneste muligheten ble på valgstanden som organiseres av Studentparlamentet, der alle kandidatene tar sin tørn med vaffelsteking og smøring av velgere med sukkertøy og penner. Vi fikk trykket opp en løpeseddel som kortfattet oppsummerer våre kampsaker. (Teksten på denne er gjengitt lenger ned).
Dette gikk ikke helt som planlagt. Etter kort tid ble jeg av studentparlamentets leder nektet å dele ut løpeseddelen!
Jeg ble helt paff og lurte på hvorfor! Begrunnelsen hun ga var at studentparlamentsvalget ikke er et listevalg. Det er forvirrende for studentene og dessuten var det brudd mot studentparlamentets vedtekter, som sier at vi skal representere avdelingen vår. Hvis vi skulle samarbeide om saker i parlamentet, så kunne vi i følge henne godt gjøre det. Men vi kunne tydeligvis ikke informere studentene om det på forhånd. Bortsett fra dette, så var hun veldig glad for at vi viste engasjement...
Jeg gjorde noen spede forsøk på protester og forklaringer, men jeg var ærlig talt alt for paff til å klare å si særlig mye. Jeg ville dessuten ikke lage noe mer oppstyr, så jeg beit det i meg og pakket løpesedlene ned i sekken min igjen.
Men jeg er eitrende forbanna og har stort behov for å få det ut! Først klager de over at studenter ikke engasjerer seg, og så får man ikke lov til det når man forsøker! Bare fordi vi har kalt oss for Rød "Liste" (ja, anførselstegnene står også på løpeseddelen!), så har vi jo ikke av den grunn endret valgsystemet på HiO, så hvordan kan det da være et vedtektsbrudd? Vi stiller jo fortsatt fra avdelingen vår. Forskjellen er bare at vi ønsker å gi velgerne et mye bedre grunnlag for å velge, og at vi er ærlige på at vi kommer til å danne en samarbeidsblokk i parlamentet. Å si at dette er forvirrende for studentene er i beste fall en kraftig fornærmelse mot deres intellekt. Og hvis hun er glad for vårt engasjement så har hun en merkelig måte å vise det på!
Jeg synes dette var veldig godt forklart i løpeseddelen også, hvis hun hadde tatt seg tid til å faktisk lese den:
Tidligere valg har slitt med dårlig oppslutning, og jeg tviler dessverre på at dette valget kommer til å gjøre det noe særlig bedre. Det er veldig synd, for jeg mener elevdemokratiet er utrolig viktig og burde engasjere alle studenter! Problemet blir som regel bortforklart med at studentene bare ikke gidder, at de er late, uengasjerte, osv... I den grad det er riktig er det i så fall et symptom og ikke en årsak. Jeg har en klar oppfatning av hva som er hovedårsak. Få eller ingen vet hva de stemmer på eller hva kandidatene står for og det blir ikke lagt noe til rette for at kandidatene skal få kommunisert ut det de har å si og det de står for. De som stemmer gjør det stort sett enten fordi de kjenner en av kandidatene eller for å få en vaffel på valgstand.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke noen stor motivasjon for å stille. Studiet mitt er ganske tidkrevende og jeg har nok ting å engasjere meg i på fritiden. Motivasjonen kom da jeg fant sammen med andre meningsfeller, og vi bestemte oss rett før fristen for å stille til valg. Det var en mye lettere avgjørelse når vi nå visste at vi ikke kom til å stå alene. Vi kalte oss "Rød liste" og vi skrev en felles plattform med saker vi brenner for og som vi ønsker å få gjennomført i kommende periode. Vi ønsket å nå ut til studentene med det vi hadde på hjertet, men vi hadde dessverre liten tid å gjøre det på. Eneste muligheten ble på valgstanden som organiseres av Studentparlamentet, der alle kandidatene tar sin tørn med vaffelsteking og smøring av velgere med sukkertøy og penner. Vi fikk trykket opp en løpeseddel som kortfattet oppsummerer våre kampsaker. (Teksten på denne er gjengitt lenger ned).
Dette gikk ikke helt som planlagt. Etter kort tid ble jeg av studentparlamentets leder nektet å dele ut løpeseddelen!
Jeg ble helt paff og lurte på hvorfor! Begrunnelsen hun ga var at studentparlamentsvalget ikke er et listevalg. Det er forvirrende for studentene og dessuten var det brudd mot studentparlamentets vedtekter, som sier at vi skal representere avdelingen vår. Hvis vi skulle samarbeide om saker i parlamentet, så kunne vi i følge henne godt gjøre det. Men vi kunne tydeligvis ikke informere studentene om det på forhånd. Bortsett fra dette, så var hun veldig glad for at vi viste engasjement...
Jeg gjorde noen spede forsøk på protester og forklaringer, men jeg var ærlig talt alt for paff til å klare å si særlig mye. Jeg ville dessuten ikke lage noe mer oppstyr, så jeg beit det i meg og pakket løpesedlene ned i sekken min igjen.
Men jeg er eitrende forbanna og har stort behov for å få det ut! Først klager de over at studenter ikke engasjerer seg, og så får man ikke lov til det når man forsøker! Bare fordi vi har kalt oss for Rød "Liste" (ja, anførselstegnene står også på løpeseddelen!), så har vi jo ikke av den grunn endret valgsystemet på HiO, så hvordan kan det da være et vedtektsbrudd? Vi stiller jo fortsatt fra avdelingen vår. Forskjellen er bare at vi ønsker å gi velgerne et mye bedre grunnlag for å velge, og at vi er ærlige på at vi kommer til å danne en samarbeidsblokk i parlamentet. Å si at dette er forvirrende for studentene er i beste fall en kraftig fornærmelse mot deres intellekt. Og hvis hun er glad for vårt engasjement så har hun en merkelig måte å vise det på!
Jeg synes dette var veldig godt forklart i løpeseddelen også, hvis hun hadde tatt seg tid til å faktisk lese den:
Stem på den Røde "Lista"!
Vi er en gjeng studenter ved forskjellige avdelinger som har samla oss rundt en felles plattform, og skal jobbe aktivt sammen for våre saker i studentparlamentet. Plattformen bygger blant annet på blant annet demokrati og likestilling, nedenfor kan du lese flere av de viktigste sakene vi vil jobbe for i parlamentet.
Grunnen til at vi stiller oss på en slik "liste" er at vi ønsker at valgene skal være noe mer enn det å stemme på et ansikt du aldri har sett før, men faktisk stemme på en forutsigbar politikk som flere studenter kan være sammen om å utvikle og diskutere. Vi håper dette vil skape en bredere debatt ved HiO, og føre til større gjennomslagskraft i parlamentet.
Rød liste vil jobbe for:
Studentdemokrati
- Flere studenter må inn i høgskolestyret og avdelingsstyrene
- Mer forskningsbasert undervisning og større studentpåvirkning på pensum
Likestilling
- Tilbud om selvforsvarskurs for alle kvinner ved HiO
- Flere kvinnelige professorer og minimum 40% kvinner i alle styrer på HiO
- Nulltoleranse for seksuell trakassering
Internasjonal studentsolidaritet
- Solidaritet med forfulgte studenter i andre land
Miljø
- Billigere kollektivtransport for studenter
- Flere bysykkelstativer rundt høgskolen
- At HiO blir Norges første klimanøytrale høgskole
Studentvelferd
Høyere studielån og stipend. Heltidsstudenten må kunne leve over fattigdomsgrensa. Vi vil jobbe for studielån på 145.500 kr. Stipendandelen skal være på 60%, altså 84.300 kr, uavhengig av eksamensresultatene.
Fantastisk! I dag er jeg utrolig glad for å bo i Irland og dele denne store seieren med (flertallet av) det Irske folk!
Det blir spennende å se hva EU gjør etter dette...
Det blir spennende å se hva EU gjør etter dette...
Det ser ut til å gå mot et særs spennende valg her i Irland i morgen. Irene går til urnene for å godta eller forkaste Lisboa-avtalen, som er EU's oppfølger til grunnlovsforslaget deres, som dere sikkert husker ble nedstemt av Nederland og Frankrike.
Da jeg først hørte om valget her i Irland for noen måneder siden, så tenkte jeg oppgitt at "jaja, den blir vel trumfet igjennom som vanlig." De største partiene her er for traktaten, og jeg har antatt at irenes og de irske medienes generelt positive holdning til alt som dreier seg om EU ville avgjøre valget.
Derfor har jeg gått rundt og sett på alle valg-plakatene som henger overalt, ca 1 til 10 i favør for ja-siden og tenkt at dette valget er avgjort på forhånd. Heldigvis ser det nå ut til at jeg tok feil. I det siste har jeg merket en litt annen stemning der ute. Folk rundt meg snakker stadig oftere om avtalen i negative ordelag. På grasrota i den irske befolkningen virker det ikke som EU er så populært som jeg først trodde.
De siste 20 og noe åras sterke økonomiske vekst har stagnert. Samtidig har de negative effektene av EU og kapitalismen blitt mer og mer tydelig. Demokratiunderskuddet i EU blir enda mer tydelig. Få folk har kjempet så innbitt og så lenge mot å bli styrt utenfra som irene, og de ser nå at det samme er i ferd med å skje gjennom EU, som med Lisboa får en enda sterkere makt over små land.
Med stor glede har jeg sett at Nei-siden sakte men sikkert har sneket seg oppover på meningsmålingene. På fredag kom første måling med et nei-flertall, og både den irske ja-sida og EU-toppene i Brüssel skjelver nå i buksene.
Jeg ønsker det irske folk et godt valg i morgen, jeg kommer til å følge spent med. Jeg krysser fingre og tær for et NEI!
Da jeg først hørte om valget her i Irland for noen måneder siden, så tenkte jeg oppgitt at "jaja, den blir vel trumfet igjennom som vanlig." De største partiene her er for traktaten, og jeg har antatt at irenes og de irske medienes generelt positive holdning til alt som dreier seg om EU ville avgjøre valget.
Derfor har jeg gått rundt og sett på alle valg-plakatene som henger overalt, ca 1 til 10 i favør for ja-siden og tenkt at dette valget er avgjort på forhånd. Heldigvis ser det nå ut til at jeg tok feil. I det siste har jeg merket en litt annen stemning der ute. Folk rundt meg snakker stadig oftere om avtalen i negative ordelag. På grasrota i den irske befolkningen virker det ikke som EU er så populært som jeg først trodde.
De siste 20 og noe åras sterke økonomiske vekst har stagnert. Samtidig har de negative effektene av EU og kapitalismen blitt mer og mer tydelig. Demokratiunderskuddet i EU blir enda mer tydelig. Få folk har kjempet så innbitt og så lenge mot å bli styrt utenfra som irene, og de ser nå at det samme er i ferd med å skje gjennom EU, som med Lisboa får en enda sterkere makt over små land.
Med stor glede har jeg sett at Nei-siden sakte men sikkert har sneket seg oppover på meningsmålingene. På fredag kom første måling med et nei-flertall, og både den irske ja-sida og EU-toppene i Brüssel skjelver nå i buksene.
Jeg ønsker det irske folk et godt valg i morgen, jeg kommer til å følge spent med. Jeg krysser fingre og tær for et NEI!
Endelig er den her! Den lenge etterlengtede ekteskapsloven som ikke lenger er forbeholdt heterofil kjærlighet. Det er et stort skritt i retning av det ikke-diskriminerende samfunnet jeg ser frem i mot.
Det var med stor glede jeg så at Dagsavisen har intervjuet min gode venninne Anna Sara Romøren og hennes kjæreste Nina Maria Rud i forbindelse med den nye loven. Se artikkelen som relatert lenke. En stor gratulasjon til Anna Sara og Nina Maria og alle andre lesbiske og homofile par som nå endelig får de samme rettigheter og muligheter til ekteskap som alle oss andre.
Det var med stor glede jeg så at Dagsavisen har intervjuet min gode venninne Anna Sara Romøren og hennes kjæreste Nina Maria Rud i forbindelse med den nye loven. Se artikkelen som relatert lenke. En stor gratulasjon til Anna Sara og Nina Maria og alle andre lesbiske og homofile par som nå endelig får de samme rettigheter og muligheter til ekteskap som alle oss andre.



Kategorier



