Beannachtai na Fíle Pádraig oraibh! Happy St. Patrick's Day!

Hei alle sammen! Her kommer tredje reisebrev fra Irland, som også er en stor St Patrick's day hilsen til dere alle!

For i dag, lørdag 15 mars, er det nemlig den offisielle irske St Patrick's day! Dette er dagen til den irske skytshelgenen St Patrick, Irlands nasjonaldag og en generell feiring av alt som er irsk. Dagen feires over store deler av verden, spesielt i USA, Canada, Australia og andre steder med mange irske utvandrere. Dagen feires med parader, sang, dans og musikk og andre former for irsk kultur. Og da tenker jeg spesielt på drikkekultur, for det er ikke få liter med Guinnes, Beamish, Kilkenny, Bailey's og irsk whisky som går med denne helga.

Jammen, tenker kanskje mange av dere, er ikke St Patrick's day den 17 mars da? Joda, det er riktig det, den faste dagen er 17 mars, men i år er det litt spesielt. Den offisielle St Patrick's day i Irland har blitt flyttet til i dag og årsaken til det er at dagen først og fremst er en katolsk feiring. I år havnet 17 mars i påskeuka og ettersom den katolske kirken ikke er interessert i å ha andre feiringer i påsken, så bestemte de seg like godt for å flytte den. I Irland er det nemlig den katolske kirken som bestemmer sånt. I resten av verden vil dagen bli feieret på den vanlige datoen.

Sist gang St Patrick's day ble flyttet var i 1940, så det er en ganske sjelden begivenhet. Fordi dagen har utviklet seg til å bli så mye mer enn en religiøs høytid, så vil den i realiteten bli feiret dobbelt opp i år. Både 15. og 17. blir derfor feiret, og kjenner jeg irene rett, så blir det nok ikke tatt noen pause den 16. heller. Og hvem var heldige nok til å befinne seg i Irland på St Patrick's akkurat i år? Jo, det er meg og Shani!

Også i Norge feieres St Patrick's day av norsk-irske, irsk-norske og nordmenn som er glade i Irland eller bare generelt glade i en feiring. Og feiringer er som kjent både nordmenn og irer gode på, så det blir nok en særdeles vellykket fest. I Oslo vil det blant annet være en parade og andre morsomme aktiviteter, spesielt for barn. Det er jo i grunnen litt som 17 mai. Så hvis du skulle befinne deg i Oslo-området og har tid til det, så vil jeg anbefale deg om å møte opp på Youngstorget kl 12 på mandag. Og moro for de voksne blir det på kvelden, for du bør jo selvsagt feire dagen med en Guinness på din lokale irske pub. For mer informasjon om feiringen i Oslo, følg relatert lenke.

Av ting som har skjedd siden sist kan det nevnes at vi har vært i Nord-Irland sammen med Hilde som kom hit på besøk. Vi tok toget til Belfast der vi tilbrakte to flotte dager, til tross for regn og vind. Vi var naturlig nok spente på hvordan det så ut i Belfast, ettersom man har hørt så mye om urolighetene og volden der. Jeg må si vi ble positivt overrasket, for sentrum av byen var veldig fin og koselig. Vi tok selvsagt også en tur til Vest-Belfast og så både den protestantiske og den katolske siden av “fredsmuren” som deler byen i to. Den fortalte oss at det er langt igjen enda før konflikten er glemt og folk der igjen kan leve fredelig sammen, men samtidig så viste byen oss at det for tiden er optimismen som rår. Byen har hatt en enorm økonomisk vekst de siste årene, noe vi tydelig kunne se på all byggeaktiviteten.

Mer om Nord-Irland kommer nok senere på hjemmesiden. Det er slett ikke utenkelig at vi tar en tur til nordover, da for å se litt mer enn bare Belfast. Bilder fra turen kommer snart på bildesiden, så sjekk innom igjen.

De beste hilsener og ønsker om en god St Patrick's day, fra Bengt Olav og Shani.

I morges spiste jeg en god, heilnorsk frokost med brunost, leverpostei og makrell i tomat fra Stabburet. Hvis du lurte, nei, ingen av delene selges i Irland, men vi er så heldige å ha gode venner og familie som sender og tar med seg slike og andre nødvendighetsvarer hjemmefra. I den forbindelse vil jeg rette en spesiell takk til Ingrid og Gunnar, og opplyse dere om at dere brøt loven da dere tok med dere brunost til oss, for meieriprodukter er visstnok forbudt å innføre til Irland. Heldigvis er irsk tollvesen som alt annet som er irsk, veldig bedagelig anlagt, og det er visst nesten aldri noen kontroller. Så jeg håper ingen lar seg skremme av det...

Vi har hatt en veldig fin jul, som fikk et mye mer norsk preg enn irsk. Jeg kan nevne at vi hadde pinnekjøtt og riskrem på julaften, som vi feiret sammen med noen norske kollegaer (og en svensk!). Og med “Tre nøtter til Askepott” på DVD ble stemningen riktig satt.

Nyttårsaften ble mer irsk, dvs ikke så veldig spesiell. Selv fyrverkeriet var skuffende dårlig, og jeg liker ikke fyrverkeri en gang. På allehelgensaften derimot, eller Halloween som det nok er bedre kjent som, var det masse fyrverkeri hele dagen, og folk samlet seg rundt store bål som ble tent overalt. Det føltes som sankthansaften og nyttårsaften på én gang!

Noe vi savnet litt i jula var snø. Det snør veldig lite her, og det blir sjelden minusgrader. Vinden og den fuktige lufta gjør det i og for seg kaldt nok uten... Men i uka som var dalte det ned noen store snøfiller her en kveld, som forsvant like fort som de traff bakken. Morgenen etter lå det et fint lite lag med snø på alle bilene bortover.

På jobben litt senere forsto jeg hvor lite vant med snø irene er. Der vi jobber er det flest skandinaver og finner, men sjefene er stort sett irer. En av disse ringte inn den morgenen og sa at hun dessverre ikke kunne komme på jobb på grunn av det forferdelige snøværet! Jeg hørte også at litt senere på dagen kom det inn to vaktmestere og ivrig fortalte at det var snøstorm utenfor. Litt nysgjerrige på hva de mente tok noen en kikk ut av vinduet, og konstaterte at det dalte ned noen lette snøfjoner som drev inn sidelengs på grunn av vinden. Irene ble visst litt forlegne når de bare ble møtt med latter fra alle skandinavene.

Bortsett fra det med manglende erfaring med snø, så har vi ikke opplevd de helt store kulturforskjellene. Men noen er det jo. De to mest påfallende i negativ retning er de mange uoppdragne ungene og den vanskelige fremkommeligheten.

Nå er vel ikke alle unger i Norge heller englebarn, men slik som i Irland har jeg aldri sett maken til. Går du forbi en unge som går med en pinne i hånda, så ikke bli forbauset om du får deg et rapp. En gang ble vi bombardert med egg fra verandaen på en boligblokk, og unger som går banans på bussen er et alt for vanlig syn. Jeg har blant annet sett unger som står og spytter i bussetene eller som hopper opp i setet ved siden av deg og promper deg i fjeset og tilsvarende barnsligheter. Og da snakker jeg ikke om småunger, men 10-12 åringer og eldre!

Jeg har et par teorier på hvorfor det er slik. For det første er det ganske mange unger her, først og fremst på grunn av den katolske kirkens motstand mot prevensjon. Halve befolkningen er under 25 år. Irene blir ofte foreldre i ung alder, for abort er ulovlig, og de får gjerne en del unger også. Det er derfor kanskje ikke så rart at de ikke helt klarer å holde kustus på sine små. Det er i tillegg helt vanlig, og dessuten lovlig, å slå barna sine her. Det er en farlig form for oppdragelse, som dessuten kun har en dårlig effekt. Jeg har sett at småunger som slår seg vrange i butikken gjerne får seg en lusing, men de blir aldri noe greiere å ha med å gjøre for det.

Den andre kulturforskjellen jeg misliker er at irene på død og liv skal mure og gjerde inn alt mulig. Alle boligområder, parker, parkeringsplasser, gangstier og alt annet tenkelig er nesten alltid gjerda inn og for mange kan en tur til butikken være som å ta seg frem gjennom en labyrint med murer og gjerder på alle kanter. De på andre siden av veien for oss må gå et par kilometer for å komme til butikken som er 100 meter unna.

Vi er heldige og bor forholdsvis greit til, men vi har også lengre vei til butikken enn strengt tatt nødvendig. Da vi flyttet inn her pleide vi å gå gjennom et hull i gjerdet som noen hadde laget. Beboerne her var i en pågående krig med vaktmesteren som stadig tettet det igjen med piggtråd, som igjen raskt ble fjernet av beboerne. Til slutt ble det stykket med gjerde som det var hull i byttet med det stykket som var rett ved siden av hovedporten, så nå har foreløpig vaktmesteren gått av med seieren. I tillegg, kanskje for å ta hevn, så sveiset han fast gangporten som var nest raskeste vei, for å tvinge alle til å bruke hovedporten. Og siden mange folk heller klatrer over gjerdet enn å gå rundt, så har han nå klattet på noe som kalles “anti-klatre-maling” på gjerdet, som gjør det glatt og vanskelig å komme over og dessuten ødelegger det klærne dine hvis du prøver.

På den positive siden skal det sies at irene nok er blant de mest gjestfrie og tolerante folk i Europa. Jeg opplever Dublin som en veldig internasjonal by, med veldig mange nasjonaliteter og kulturer i en fin mix. Selv om rasisme og fremmedfrykt selvsagt finnes her også, så er det nok en god del bedre enn for eksempel i Skandinavia.

Ha et godt nytt år alle sammen!
Hilsen Bengt Olav

Hei igjen!

Nå har jeg byttet land etter å ha mellomlandet i Norge et halvt års tid for å avslutte studiene mine. Så, nå er jeg ferdigutdannet med bachelorgrad i IT- og informasjonssystemer, og har fått meg jobb i IBM i Dublin, Irland. Shani er selvsagt med meg hit også, og har også fått seg jobb i IBM. Vi jobber begge med teknisk support for norske kunder av IBM, jeg for Nordea og Shani for ABB. Jobben er grei, men ikke noe spennende å fortelle om. Og det er kanskje litt av grunnen til at jeg ikke har sendt noe reisebrev før nå. Men nå har vi bodd her i snart tre måneder, så nå var det på tide med første reisebrev.

Som sagt, så bor vi nå i Dublin, i en forstad som heter Blanchardstown, eller "Baile Bhlainséir" på irsk. For de som ikke visste det, så er irsk et eget språk. Selv om de aller, aller fleste her snakker engelsk (og i alle fall her i Øst-Irland), så er begge språk offisielle. Den mest synlige effekten av dette er at alle skilt er tospråklige og at offentlige etater/titler ofte har irske navn, f.eks. politi heter "Garda Síochána" og statsminister heter "Taoiseach".

Vi har fått oss en bra leilighet, forholdsvis nært jobben, relativt greit med transport til sentrum av Dublin og ikke minst, rett i nærheten av Irlands nest største kjøpesenter. Så vi har alt vi trenger av butikker bare et steinkast unna (hvis du er en jævel til å kaste stein vel og merke...), samt teater, kino, bibliotek, bowlinghall og flere restauranter på samme sted. I tillegg har vi Europas største innendørs badeanlegg/svømmehall og en av verdens største parker like i nærheten også. Ikke dårlig, med tanke på at vi knapt nok ante noenting om Blanchardstown før vi flyttet hit, annet enn at det var nært jobben.

Resten av Dublin virker også bra. Foreløpig har vi ikke sett så mye av byen, men vi har gjort oss godt kjent med sentrum. Vi har besøkt mange av de historiske og på andre måter spesielle stedene, og likevel har vi mange ting igjen å se. Det er en by med en lang og spennende historie. Mest interessant for oss nordmenn er det vel at byen ble grunnlagt av norske vikinger sånn rundt 840. Navnet Dublin kommer av det irske "Dubh Linn", som betyr "svart kulp" (navngitt etter en mørk tidevannskulp i elva Liffey), og vikingene lånte dette navnet av de innfødte. Men på irsk heter Dublin "Baile Átha Cliath", som opprinnelig var navnet på en keltisk bosetting like ved stedet der vikingene slo seg ned.

Vi har dessverre ikke sett så mye av resten av øya enda, men vi har hatt en tredagers tur til Galway og Aran Islands på vestkysten. Aran Islands er en liten øygruppe i Galway bay, som foruten en ganske omfattende turistindustri, fremdeles lever på nokså tradisjonelt irsk vis, med dyrehold og fiske som hovednæringer, i tillegg til turisme selvsagt. Vi hadde en fantastisk tur med hest og vogn opp til et ca 3000 år gammel steinfort helt ytterst på noen spektakulære klipper. Bilder fra denne turen kommer snart på nettsiden.

Irland er et katolsk land og veldig konservativt, noe vi egentlig ikke har merket så mye til i en moderne by som Dublin. I Galway derimot kom vi ut for en interessant situasjon. Vi fant et Bed & Breakfast som var skikkelig fint, det lå veldig sentralt og var ikke veldig dyrt heller. Men bestyrerinnen var en eldre dame, veldig hyggelig, men også veldig streng. De hadde bare ett ledig rom igjen, og det var ikke tillatt for "venner" å dele rom. Så siden damen tok meg og Shani for å være søsken, så spilte vi med på det. Litt slemt kanskje, men vi løy aldri direkte, bare lot henne tro det hun trodde. Så mot å opptre som søsken i bestyrerinnens nærvær, så hadde vi et par fantastiske dager på den katolske B&B'en.

De som leste reisebrevene fra Australia husker kanskje at Shani og jeg forlovet oss mens vi var der. Vi har nå nettopp hatt vår ett-års forlovelsesdag, og i den forbindelse fant vi ut at det var på tide med skikkelige ringer. Og da var Galway det rette stedet å finne disse. De har en lang gullsmedtradisjon her, og et av verdens mest populære ring-motiver stammer herfra, nemlig Claddagh-ringen. Dette myteomspunne ringsymbolet er ca 250 år gammel og har tradisjonelt blitt brukt til å symbolisere vennskap og kjærlighet mellom to mennesker, ofte som giftering. Motivet på ringen er to hender som holder et hjerte med en krone over. Hendene symboliserer vennskap, hjertet kjærlighet og kronen troskap. En god symbolikk som både jeg og Shani liker, i tillegg til at designet er vakkert og tradisjonsrikt.

Vi har vært heldige og fått masse besøk mens vi har bodd her. Og er det flere som har lyst til å ta en tur, så setter vi stor pris på det. Bare ta kontakt med oss. Én av våre besøkende ble til og med lokalkjendis i Kristiansand etter besøket sitt her i Dublin, nemlig badeanda Mr. Duck. Kameraet som inneholdt bildene av Mr. Duck på tur i Dublin ble mistet og heldigvis senere funnet igjen takket være busselskapet, hittegodskontoret og lokalavisa. Se oppslag i Fædrelandsvennen her og her.

Inntil videre, slán leat!
Hilsen Bengt Olav