Hei igjen!
Nå har jeg byttet land etter å ha mellomlandet i Norge et halvt års tid for å avslutte studiene mine. Så, nå er jeg ferdigutdannet med bachelorgrad i IT- og informasjonssystemer, og har fått meg jobb i IBM i Dublin, Irland. Shani er selvsagt med meg hit også, og har også fått seg jobb i IBM. Vi jobber begge med teknisk support for norske kunder av IBM, jeg for Nordea og Shani for ABB. Jobben er grei, men ikke noe spennende å fortelle om. Og det er kanskje litt av grunnen til at jeg ikke har sendt noe reisebrev før nå. Men nå har vi bodd her i snart tre måneder, så nå var det på tide med første reisebrev.
Som sagt, så bor vi nå i Dublin, i en forstad som heter Blanchardstown, eller "Baile Bhlainséir" på irsk. For de som ikke visste det, så er irsk et eget språk. Selv om de aller, aller fleste her snakker engelsk (og i alle fall her i Øst-Irland), så er begge språk offisielle. Den mest synlige effekten av dette er at alle skilt er tospråklige og at offentlige etater/titler ofte har irske navn, f.eks. politi heter "Garda Síochána" og statsminister heter "Taoiseach".
Vi har fått oss en bra leilighet, forholdsvis nært jobben, relativt greit med transport til sentrum av Dublin og ikke minst, rett i nærheten av Irlands nest største kjøpesenter. Så vi har alt vi trenger av butikker bare et steinkast unna (hvis du er en jævel til å kaste stein vel og merke...), samt teater, kino, bibliotek, bowlinghall og flere restauranter på samme sted. I tillegg har vi Europas største innendørs badeanlegg/svømmehall og en av verdens største parker like i nærheten også. Ikke dårlig, med tanke på at vi knapt nok ante noenting om Blanchardstown før vi flyttet hit, annet enn at det var nært jobben.
Resten av Dublin virker også bra. Foreløpig har vi ikke sett så mye av byen, men vi har gjort oss godt kjent med sentrum. Vi har besøkt mange av de historiske og på andre måter spesielle stedene, og likevel har vi mange ting igjen å se. Det er en by med en lang og spennende historie. Mest interessant for oss nordmenn er det vel at byen ble grunnlagt av norske vikinger sånn rundt 840. Navnet Dublin kommer av det irske "Dubh Linn", som betyr "svart kulp" (navngitt etter en mørk tidevannskulp i elva Liffey), og vikingene lånte dette navnet av de innfødte. Men på irsk heter Dublin "Baile Átha Cliath", som opprinnelig var navnet på en keltisk bosetting like ved stedet der vikingene slo seg ned.
Vi har dessverre ikke sett så mye av resten av øya enda, men vi har hatt en tredagers tur til Galway og Aran Islands på vestkysten. Aran Islands er en liten øygruppe i Galway bay, som foruten en ganske omfattende turistindustri, fremdeles lever på nokså tradisjonelt irsk vis, med dyrehold og fiske som hovednæringer, i tillegg til turisme selvsagt. Vi hadde en fantastisk tur med hest og vogn opp til et ca 3000 år gammel steinfort helt ytterst på noen spektakulære klipper. Bilder fra denne turen kommer snart på nettsiden.
Irland er et katolsk land og veldig konservativt, noe vi egentlig ikke har merket så mye til i en moderne by som Dublin. I Galway derimot kom vi ut for en interessant situasjon. Vi fant et Bed & Breakfast som var skikkelig fint, det lå veldig sentralt og var ikke veldig dyrt heller. Men bestyrerinnen var en eldre dame, veldig hyggelig, men også veldig streng. De hadde bare ett ledig rom igjen, og det var ikke tillatt for "venner" å dele rom. Så siden damen tok meg og Shani for å være søsken, så spilte vi med på det. Litt slemt kanskje, men vi løy aldri direkte, bare lot henne tro det hun trodde. Så mot å opptre som søsken i bestyrerinnens nærvær, så hadde vi et par fantastiske dager på den katolske B&B'en.
De som leste reisebrevene fra Australia husker kanskje at Shani og jeg forlovet oss mens vi var der. Vi har nå nettopp hatt vår ett-års forlovelsesdag, og i den forbindelse fant vi ut at det var på tide med skikkelige ringer. Og da var Galway det rette stedet å finne disse. De har en lang gullsmedtradisjon her, og et av verdens mest populære ring-motiver stammer herfra, nemlig Claddagh-ringen. Dette myteomspunne ringsymbolet er ca 250 år gammel og har tradisjonelt blitt brukt til å symbolisere vennskap og kjærlighet mellom to mennesker, ofte som giftering. Motivet på ringen er to hender som holder et hjerte med en krone over. Hendene symboliserer vennskap, hjertet kjærlighet og kronen troskap. En god symbolikk som både jeg og Shani liker, i tillegg til at designet er vakkert og tradisjonsrikt.
Vi har vært heldige og fått masse besøk mens vi har bodd her. Og er det flere som har lyst til å ta en tur, så setter vi stor pris på det. Bare ta kontakt med oss. Én av våre besøkende ble til og med lokalkjendis i Kristiansand etter besøket sitt her i Dublin, nemlig badeanda Mr. Duck. Kameraet som inneholdt bildene av Mr. Duck på tur i Dublin ble mistet og heldigvis senere funnet igjen takket være busselskapet, hittegodskontoret og lokalavisa. Se oppslag i Fædrelandsvennen her og her.
Inntil videre, slán leat!
Hilsen Bengt Olav
[ legg til kommentar ] ( 111 visninger ) permalenke relatert lenke Nå har jeg byttet land etter å ha mellomlandet i Norge et halvt års tid for å avslutte studiene mine. Så, nå er jeg ferdigutdannet med bachelorgrad i IT- og informasjonssystemer, og har fått meg jobb i IBM i Dublin, Irland. Shani er selvsagt med meg hit også, og har også fått seg jobb i IBM. Vi jobber begge med teknisk support for norske kunder av IBM, jeg for Nordea og Shani for ABB. Jobben er grei, men ikke noe spennende å fortelle om. Og det er kanskje litt av grunnen til at jeg ikke har sendt noe reisebrev før nå. Men nå har vi bodd her i snart tre måneder, så nå var det på tide med første reisebrev.
Som sagt, så bor vi nå i Dublin, i en forstad som heter Blanchardstown, eller "Baile Bhlainséir" på irsk. For de som ikke visste det, så er irsk et eget språk. Selv om de aller, aller fleste her snakker engelsk (og i alle fall her i Øst-Irland), så er begge språk offisielle. Den mest synlige effekten av dette er at alle skilt er tospråklige og at offentlige etater/titler ofte har irske navn, f.eks. politi heter "Garda Síochána" og statsminister heter "Taoiseach".
Vi har fått oss en bra leilighet, forholdsvis nært jobben, relativt greit med transport til sentrum av Dublin og ikke minst, rett i nærheten av Irlands nest største kjøpesenter. Så vi har alt vi trenger av butikker bare et steinkast unna (hvis du er en jævel til å kaste stein vel og merke...), samt teater, kino, bibliotek, bowlinghall og flere restauranter på samme sted. I tillegg har vi Europas største innendørs badeanlegg/svømmehall og en av verdens største parker like i nærheten også. Ikke dårlig, med tanke på at vi knapt nok ante noenting om Blanchardstown før vi flyttet hit, annet enn at det var nært jobben.
Resten av Dublin virker også bra. Foreløpig har vi ikke sett så mye av byen, men vi har gjort oss godt kjent med sentrum. Vi har besøkt mange av de historiske og på andre måter spesielle stedene, og likevel har vi mange ting igjen å se. Det er en by med en lang og spennende historie. Mest interessant for oss nordmenn er det vel at byen ble grunnlagt av norske vikinger sånn rundt 840. Navnet Dublin kommer av det irske "Dubh Linn", som betyr "svart kulp" (navngitt etter en mørk tidevannskulp i elva Liffey), og vikingene lånte dette navnet av de innfødte. Men på irsk heter Dublin "Baile Átha Cliath", som opprinnelig var navnet på en keltisk bosetting like ved stedet der vikingene slo seg ned.
Vi har dessverre ikke sett så mye av resten av øya enda, men vi har hatt en tredagers tur til Galway og Aran Islands på vestkysten. Aran Islands er en liten øygruppe i Galway bay, som foruten en ganske omfattende turistindustri, fremdeles lever på nokså tradisjonelt irsk vis, med dyrehold og fiske som hovednæringer, i tillegg til turisme selvsagt. Vi hadde en fantastisk tur med hest og vogn opp til et ca 3000 år gammel steinfort helt ytterst på noen spektakulære klipper. Bilder fra denne turen kommer snart på nettsiden.
Irland er et katolsk land og veldig konservativt, noe vi egentlig ikke har merket så mye til i en moderne by som Dublin. I Galway derimot kom vi ut for en interessant situasjon. Vi fant et Bed & Breakfast som var skikkelig fint, det lå veldig sentralt og var ikke veldig dyrt heller. Men bestyrerinnen var en eldre dame, veldig hyggelig, men også veldig streng. De hadde bare ett ledig rom igjen, og det var ikke tillatt for "venner" å dele rom. Så siden damen tok meg og Shani for å være søsken, så spilte vi med på det. Litt slemt kanskje, men vi løy aldri direkte, bare lot henne tro det hun trodde. Så mot å opptre som søsken i bestyrerinnens nærvær, så hadde vi et par fantastiske dager på den katolske B&B'en.
De som leste reisebrevene fra Australia husker kanskje at Shani og jeg forlovet oss mens vi var der. Vi har nå nettopp hatt vår ett-års forlovelsesdag, og i den forbindelse fant vi ut at det var på tide med skikkelige ringer. Og da var Galway det rette stedet å finne disse. De har en lang gullsmedtradisjon her, og et av verdens mest populære ring-motiver stammer herfra, nemlig Claddagh-ringen. Dette myteomspunne ringsymbolet er ca 250 år gammel og har tradisjonelt blitt brukt til å symbolisere vennskap og kjærlighet mellom to mennesker, ofte som giftering. Motivet på ringen er to hender som holder et hjerte med en krone over. Hendene symboliserer vennskap, hjertet kjærlighet og kronen troskap. En god symbolikk som både jeg og Shani liker, i tillegg til at designet er vakkert og tradisjonsrikt.
Vi har vært heldige og fått masse besøk mens vi har bodd her. Og er det flere som har lyst til å ta en tur, så setter vi stor pris på det. Bare ta kontakt med oss. Én av våre besøkende ble til og med lokalkjendis i Kristiansand etter besøket sitt her i Dublin, nemlig badeanda Mr. Duck. Kameraet som inneholdt bildene av Mr. Duck på tur i Dublin ble mistet og heldigvis senere funnet igjen takket være busselskapet, hittegodskontoret og lokalavisa. Se oppslag i Fædrelandsvennen her og her.
Inntil videre, slán leat!
Hilsen Bengt Olav
( 3.1 / 29 )
Kategorier
