Endelig er den her! Den lenge etterlengtede ekteskapsloven som ikke lenger er forbeholdt heterofil kjærlighet. Det er et stort skritt i retning av det ikke-diskriminerende samfunnet jeg ser frem i mot.

Det var med stor glede jeg så at Dagsavisen har intervjuet min gode venninne Anna Sara Romøren og hennes kjæreste Nina Maria Rud i forbindelse med den nye loven. Se artikkelen som relatert lenke. En stor gratulasjon til Anna Sara og Nina Maria og alle andre lesbiske og homofile par som nå endelig får de samme rettigheter og muligheter til ekteskap som alle oss andre.

Beannachtai na Fíle Pádraig oraibh! Happy St. Patrick's Day!

Hei alle sammen! Her kommer tredje reisebrev fra Irland, som også er en stor St Patrick's day hilsen til dere alle!

For i dag, lørdag 15 mars, er det nemlig den offisielle irske St Patrick's day! Dette er dagen til den irske skytshelgenen St Patrick, Irlands nasjonaldag og en generell feiring av alt som er irsk. Dagen feires over store deler av verden, spesielt i USA, Canada, Australia og andre steder med mange irske utvandrere. Dagen feires med parader, sang, dans og musikk og andre former for irsk kultur. Og da tenker jeg spesielt på drikkekultur, for det er ikke få liter med Guinnes, Beamish, Kilkenny, Bailey's og irsk whisky som går med denne helga.

Jammen, tenker kanskje mange av dere, er ikke St Patrick's day den 17 mars da? Joda, det er riktig det, den faste dagen er 17 mars, men i år er det litt spesielt. Den offisielle St Patrick's day i Irland har blitt flyttet til i dag og årsaken til det er at dagen først og fremst er en katolsk feiring. I år havnet 17 mars i påskeuka og ettersom den katolske kirken ikke er interessert i å ha andre feiringer i påsken, så bestemte de seg like godt for å flytte den. I Irland er det nemlig den katolske kirken som bestemmer sånt. I resten av verden vil dagen bli feieret på den vanlige datoen.

Sist gang St Patrick's day ble flyttet var i 1940, så det er en ganske sjelden begivenhet. Fordi dagen har utviklet seg til å bli så mye mer enn en religiøs høytid, så vil den i realiteten bli feiret dobbelt opp i år. Både 15. og 17. blir derfor feiret, og kjenner jeg irene rett, så blir det nok ikke tatt noen pause den 16. heller. Og hvem var heldige nok til å befinne seg i Irland på St Patrick's akkurat i år? Jo, det er meg og Shani!

Også i Norge feieres St Patrick's day av norsk-irske, irsk-norske og nordmenn som er glade i Irland eller bare generelt glade i en feiring. Og feiringer er som kjent både nordmenn og irer gode på, så det blir nok en særdeles vellykket fest. I Oslo vil det blant annet være en parade og andre morsomme aktiviteter, spesielt for barn. Det er jo i grunnen litt som 17 mai. Så hvis du skulle befinne deg i Oslo-området og har tid til det, så vil jeg anbefale deg om å møte opp på Youngstorget kl 12 på mandag. Og moro for de voksne blir det på kvelden, for du bør jo selvsagt feire dagen med en Guinness på din lokale irske pub. For mer informasjon om feiringen i Oslo, følg relatert lenke.

Av ting som har skjedd siden sist kan det nevnes at vi har vært i Nord-Irland sammen med Hilde som kom hit på besøk. Vi tok toget til Belfast der vi tilbrakte to flotte dager, til tross for regn og vind. Vi var naturlig nok spente på hvordan det så ut i Belfast, ettersom man har hørt så mye om urolighetene og volden der. Jeg må si vi ble positivt overrasket, for sentrum av byen var veldig fin og koselig. Vi tok selvsagt også en tur til Vest-Belfast og så både den protestantiske og den katolske siden av “fredsmuren” som deler byen i to. Den fortalte oss at det er langt igjen enda før konflikten er glemt og folk der igjen kan leve fredelig sammen, men samtidig så viste byen oss at det for tiden er optimismen som rår. Byen har hatt en enorm økonomisk vekst de siste årene, noe vi tydelig kunne se på all byggeaktiviteten.

Mer om Nord-Irland kommer nok senere på hjemmesiden. Det er slett ikke utenkelig at vi tar en tur til nordover, da for å se litt mer enn bare Belfast. Bilder fra turen kommer snart på bildesiden, så sjekk innom igjen.

De beste hilsener og ønsker om en god St Patrick's day, fra Bengt Olav og Shani.

Fikk i dag vite at noen av mine slektninger i Sverige ble utsatt for en fryktelig tragedie forrige uke, da huset deres brant ned til grunnen. Min tremenning ligger fortsatt på sykehus med brann- og røykskader, etter å ha forsøkt å redde sine to stesøstre ut av den brennende boligen. Begge jentene omkom i brannen. Mine tanker og kondolanser går til deres foreldre og nærmeste familie.

I oktober i fjor var jeg på spillfestivalen Gaelcon her i Dublin, for egen forlystelse og også for å skrive en artikkel for magasinet Pegasus. Det var ikke så mye jeg visste om Gaelcon på forhånd, men det jeg visste var mer enn nok til å gjøre meg ganske så ivrig på å dra. Én ting er at det er Irlands største spillfestival, men fremfor alt; det hele foregår på et ekte irsk middelalderslott! Hvis ikke tanken på det i seg selv er nok til å gi deg kriblinger i mellomgulvet og viltre spillfantasier, da er du ikke nerd nok til å lese dette uansett.

Og jeg ble ikke skuffet. Det første som møtte meg da jeg gikk inn døren til slottet var en oppstilt ridderrustning i beste klisjéstil. Som alle førstegangs con-gjengere hadde jeg selvsagt møtt opp alt for tidlig, én time før første pulje skulle starte. Billettsalg og innsjekking kom ikke i gang før en god halvtime ut i første pulje, og med en slik forsinkelse følte jeg meg allerede som hjemme. Jeg fikk dermed god tid til å vandre rundt i gangene i Clontarf Castle og nyte den middelalderske atmosfæren i utsmykking og interiør, før andre enn festivalledelsen og stessede gophere hadde ankommet.

Denne ekstra tiden ga meg også muligheten til å introdusere meg som “journalist” fra Norge, noe som medførte at jeg straks ble omringet av representanter for den nevnte fesivalledelse (og en del gophere), og før jeg visste ordet av det sto selveste festivalsjefen og ristet hånden min, og jeg hadde avtale om et intervju senere på festivalen.

Ålreit, jeg var litt ivrig i innledningen. Det er riktig at det opprinnelige Clontarf Castle ble bygget i middelalderen, men de eldste delene av den nåværende bygningen stammer fra 1800-tallet og slottet er nå et hotell. Dette fant jeg først ut etter at jeg ankom, men det dempet ikke egentlig så mye på sjarmen, spesielt ikke når luksusfaktoren var så høy som den var. Ikke alle spillfestivaler leier et hotell!

Mesteparten av spillingen foregår i “The Great Hall” der det står plassert en mengde bord til fri utnyttelse. Har du ikke med deg et spill, så kan du alltids låne et i Gaelcons spillbibliotek eller kjøpe et fra en av spillbutikkene som har stands langs veggene i hallen. Den ene veggen prydes av et nydelig relieff av et vikingraid, noe som utvilsomt setter en fin ramme rundt brettspill av typen Britannia, for eksempel.

I første pulje, som ble en sjarmerende time forsinket, spilte vi Call of Cthulhu. Modulen var klassisk 1920-talls, og vi spilte studenter fra Miskatonic University som utforsket katakombene under universitetet. Der nede var det mye ekkelt og sanity points'ene trillet som forventet... Og om ikke spillet klarte å gjøre deg gal, så ble du i alle fall gal av lydnivået. Ettersom Gaelcon arrangeres på et hotell blir det for dyrt å leie egne rom til hver gruppe, så alle rollespillene foregår i ett og samme rom.

De som har vært på Arcon kjenner kanskje til uroen som oppstår når to rollespillgrupper må dele rom på grunn av plassmangel på Blindern. Tenk dere da et dusin bord i samme rom, der alle prøver å overdøve hverandre. Lydnivået ble av en slik grad at arbeidsmiljøloven nok ville krevd hørselvern. Og sjarmen med rollespill forsvinner i grunn litt når du knapt kan høre deg selv tenke, og langt mindre høre hva spillederen og de andre spillerne sier. Jeg tror dette kan være noe av forklaringen på det spinkle rollespillprogrammet, med bare ett eller maks to rollespill per pulje. Susete i hodet og med nedsatt hørsel gikk vi etterpå til en nærliggende kafé, med det treffende navnet “The Nuthouse”.

Laiv-programmet derimot var imponerende, med seks laiver i løpet av festivalen. Det var også en mengde miniatyr- og kortspillturneringer. For hver turnering måtte man kjøpe egen billett, i tillegg til at man måtte betale for å komme inn på festivalen. Bare brettspill var “gratis”. Dette gjør at festivaldeltakelse fort kan bli ganske dyrt, men med tanke på utgiftene spillfestivalen må ha, så er det vel ikke urimelig.

Penger forsvinner raskt på festivalkveldene også. Den ene kvelden med pubquiz og stort inntak av Guinness og den andre kvelden med auksjon. Den siste kvelden avsluttes med et måltid og en avslutningsseremoni. Dette sideprogrammet er en viktig del av festivalen og de aller fleste deltar, selv om det faktisk går noen få turneringer samtidig. Sideprogrammet består også av seminarer og debatter, med et mer varierende oppmøte.

Mer om Gaelcon kan leses i desemberutgaven av Pegasus.

Artikkelen kan lastes ned i pdf-format her!

I går hadde jeg en liten bursdagsfeiring på TGI Fridays sammen med noen kollegaer fra IBM. Takk til alle som kom, det var en veldig hyggelig kveld! Her er noen bilder fra kvelden.